En læresalme av David

Først vil jeg bare si at det er helt fantastisk å være her på kortkurs selv om jeg egentlig skulle ønske at jeg var i Bolivia! Denne uken har vi undervisning om Profeten Habakkuk, 2. Timoteus brev, Kampen i kristenlivet, apostelenes autoritet, nattverdens nådemiddel, Jesaja 53 i evangeliene og i apg, hverdagskristen, predikantens bok, og forkynnelse til barn. Utrolig bra!

Idag på morgensamlingen var det en som hadde et ord for dagen og han leste opp Salme 142 og jeg vil bare dele den med alle dere også

Salme 142
En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.

Jeg roper høyt til Herren.
Jeg ber til Herren om nåde.
Jeg øser ut min klage
og forteller ham om min nød. 
Når min ånd blir svak,
kjenner du min sti.
På veien der jeg går, setter de snarer.
Vend blikket mot høyre og se:
Ingen kjennes ved meg,
jeg har ikke noe sted å flykte,
ingen bryr seg om meg.

Herren, jeg roper til deg.
Jeg sier: Du er min tilflukt,
min del i de levendes land.
Hør når jeg roper,
for jeg er fattig og hjelpesløs!
Fri meg fra dem som jager etter meg,
de er for sterke.
Før meg ut av fengselet
så jeg kan prise ditt navn!
de rettferdige skal samle seg
om meg,
for du gjør godt mot meg.

Du skal få rope til Gud, når du vil. Og du får øse ut din klage som det står i vers 3. Selv om Gud allerede vet hva som plager deg og hva du sliter med, så er det godt og bare få rope det ut til Gud.

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
Matt 11:28